Kilder og historikk.
Aasestugo fra gården Aase, Eikjabygda i Bø, er ifølge skriftlige kilder bygget i 1788, og referert til som «gamlestuen på Aase». Slike bygninger var vanlige i Telemark, men det finnes etter hvert færre av disse igjen. Stuens interiør og innvendige malerarbeid er preget av renessanse og barokkstil med blomst, blad og rankemotiv.
I publikasjonen Fortids kunst I Norges Bygder” av forfatteren John Meyer (1918), beskriver han malerarbeidene I Aaasestugo. Maleren som hverken Meier eller tidens kilder kjenner navnet til, skal ha virket I området omkring Bø og Lunde, og Meier fremhever at flere gode malingsarbeid skal ha vært utført av maleren i perioden 1778 til 1819. Maleren fikk kallenavnet “Aasemålaren” etter sitt arbeid i Aasestugo fra 1778, hvor han malte bade interiører og møbler. Arbeidene på garden Aase var antakelig kunstnerens første arbeider.
Øystein Vesaas omtaler også Asemaleren i pubikasjonen Rosemaling i Telemark 1 (1954), men er mer tilbakeholden med sin ros av malerarbeidene enn Meier. Han kritiserer Meiers omtale og påpeker at malerarbeidene I Aasestugo bærere preg av å være malt av en mindre øvet maler, med bruk av dimme og matte farger. Dette ståsted kan også være rett, da malerarbeidene I Aasestugo antas å være malerens første, men arbeidene er allikevel et godt eksempel på en egearted malers arbeid, i mer fri og naturalistisk form.
Aasestugo til Bø museum
30 mars 1918 sto følgende artikkel på trykk. «Den gamle stuen på Aase skal bli museum og har nå blitt revet for flytting og transportert til en tomt i nærheten hvor gjenoppbygging skal starte over påske. Visstnok skal det samles flere bygninger her slik at de utgjør et tradisjonelt tun. Prosjektet vil antatt lykkes da det er mange ressurssterke menn fra området involvert i prosjektet».
Historien om Aasestugo og flytteprosessen av den gamle stuen på gården Aase starter med det vi i dag kan omtale som det første forsøk på å etablere Bø museum i perioden 1915-1930. Stuen ble flyttet til en tomt på Langkåshaugen i Bø, Gamlesjå ved Lahus. Den optimistiske omtalen i artikkelen fra 1918, viste seg dessverre å bli mer utfordrende en forutsett, og ideen om et bygdemuseum ble med ideen. Dessverre finnes det ikke i dag arkivmateriale fra prosessen med å danne et museum i Bø i denne perioden, men vi vet at de ivrigste som medvirket til arbeid med å danne et bygdemuseum, ga opp. Dermed ble ungdomslaget kontaktet på 1930 tallet for å ta over ansvar og fremdrift med rehabilitering av bygget. Andre verdenskrig satt ytterligere pause for tilbakeføring av bygget og flere tiår gikk, før dagens Bø museum ble etablert i 1977 og offisielt tok over bygningen i 1987.
Nye år med planlegging tok til før det etter hvert ble besluttet å flytte Aasestugo til museumsområdet på Oterholt. Arbeidet med demontering av bygning startet i 1999 og var det største flytteprosjektet museet hadde foretatt seg. Midler fra Eckbos legat og salg av tomten på Langkåshaugen, finansierte flytting og restaurering av bygget. 17 juni 2001 ble Aasestugo åpnet for publikum på Oterholt.
Arkitekturen
Aasestugo fra 1788, er bygget med to paralelle dører i rokokko stil. Pipeløp binder sammen de to etasjene. Svalgangen er også karakteristisk for bygget. Det er ikke kjent i dag om bygningen har sin nøyaktige opprinnelige form, men dette er antatt på bakgrunn av skriftlige kilder fra 1915 og senere.
Første etasjen har et typisk plassbygget interiør man finner i bygninger fra tiden, og fra svalgangen kommer man inn i stuen. Husets interiør er utformet med et typisk diagonalt oppsett, hvor husets herresete er plassert diagonalt mot peisen.
På midten av 1800 tallet var huset ombygget noe, og en vegg imellom de to innganger skal ha blitt fjernet. I dag er den plassbygde sengen og peisen, originale deler fra Aase.
Møblene i Aasestugo består I dag delvis av det orginale interiøret. Kannestol og hjørneskap har initialene GKSAA og RLDAA etter Gunnar Kittilsson og Ragnhild Larsdatter Aase. Møblene ble gitt tilbake til Aasestugo av Randi Staurheim før åpning av bygget I 2001. Ellers finnes to kister med initialer etter Gunnar og Ragnhilds barnebarn, Søren Nilsson og kone Bergit Steinulvsdatter Aase.
