Slektsforskning.
Interessen for slektsforskning er større enn noen gang. En viktig grunn til dette er at vi nå har tilgang til viktige kilder digitalt. Der hvor vi før måtte reise til ulike arkiv for å finne opplysninger, kan vi nå lett søke opp oldemor på nett hjemme fra vår egen stue. Og der hvor man før i stor grad satt alene med slektsforskningen sin, har digitaliseringen gjort det enkelt å dele informasjon og få hjelp gjennom ulike nettverk og forum.
Helt enkelt er slektsforskning å:
1. Finne og registrere opplysninger om personer.
2. Finne og registrere opplysninger om familierelasjoner.
3. Dokumentere opplysningene som registreres.
4. Bevare og formidle det du har funnet.
Det dreier seg i hovedsak om bruk av kilder for å finne opplysningene. Vi vil se på kirkebøkene og folketellingene. Vi vil også ta en titt innom Gravminner i Slekt og data.
Kirkebøkene.
I kirkebøkene finner du informasjon om en persons dåp, konfirmasjon, giftemål og død. Og du finner informasjon om foreldrene til personen som gjør det mulig for deg å nøste deg bakover i historien.
Nesten alle avleverte kirkebøker fram til omtrent 1930 er tilgjengelig på Digitalarkivet.
Sperrefristen for kirkebøker på 100 år gjelder døpte og konfirmerte, for døde er den 80 år.
Mange av kirkebøkene er transkriberte og er søkbare. Men må sjekkes mot originalen.
Først i 1812 kom det spesielle kirkebøker hvor alle kirkelige handlinger skulle føres etter et system og på en bestemt måte. Det var nå ferdigtrykte sider og rubrikker og alle handlingene skulle stå hver for seg i kirkeboken. Dette er til stor hjelp i slektsforskningen.
Gotisk skrift
Selv om kirkebøkene etter 1812 ble mer oversiktlige, er ikke til å legge skjul på at det krever tid å lete opp og nøste sammen slekten på en korrekt måte. Frem til midten av 1850 var det vanlig å skrive gotisk, og de aller fleste har problem med å tyde den gamle gotiske håndskriften i de eldre kirkebøker.
Folketellingene.
Folketellingene, som finnes tilgjengelige på Digitalarkivet.no, inneholder opplysninger om alle personer som bodde i Norge på en bestemt dato i et bestemt år. I folketellingene finner du hele befolkningen oppført med navn, alder, fødselsår, ekteskapelig status, yrke og andre data. Dessuten står familiemedlemmer samlet, med opplysning om deres slektskapsforhold.
Det er mange folketelling. De viktigste folketellingene er de fra 1801, 1865, 1875, 1891, 1900 og 1910 som var landsdekkende og er tilgjengelige og søkbare på Digitalarkivet. Det samme gjelder tellingen fra 1920, som nærmer seg komplett.
Jo nyere folketellingene er, jo mer informasjon er mulig å finne. Fra og med 1865 inneholder de statlige folketellingene også opplysninger om fødested, og fra 1900 blir statsborgerskapet oppgitt. 1910-tellingen har opplysninger om fødselsdato.
Ved å søke i folketellingene kan du spore opp nyttig informasjon om samme person over flere tiår – fra vedkommende sine barndomsår i en telling, til voksen og senere alderdomsfase i nyere tellinger.
For å finne opplysninger i en folketelling må du minst vite navnet på én eller flere av personene du leter etter. Hvis personen har et veldig «vanlig navn» som Nils Nilsen eller Kari Hansdatter, vil du kunne få svært mange treff når du søker i folketellingene. Det kan derfor være nyttig å vite hvor i landet personen bodde og eventuelt fødselsår, slik at antall treff blir færre.
Folketellinga 1900
Folketellinga 1910
Folketellinga 1920
Gravminner – Slekt og data
Gravminner er basert på frivillighet og er bygget opp av dugnadsinnsats over mange år. Målet er å dokumentere viktige kulturminner og hjelpe deg å finne fødsels- og dødsdatoen til dine forfedre og stedet hvor de er gravlagt.
Gravminner hjelper deg å finne
- Fødsels- og dødsdato til dine forfedre.
- Gravstedet til dine forfedre.
- Oversikt over gravlagte på ulike gravplasser.
- Bilder av gravminner og gravsteiner.
For søk – se dokumentet Finn-gravplass.
Video som viser utvida tilgang
Kjappe linker for slektsforskere
Legacy.
Ta vare på det du finner i et slektsprogram. Legacy er et slikt program, men det er opp til deg hvordan du gjør det.
Legacys norske hjemmeside