Åheim

Museumsområdet ved Oterholt 

 Museumsområdet ved Oterholt går mange hundre år tilbake i tid, og ein veit at frå 1500-talet var Oterholt i stadig utvikling med mangfaldig drift knytt til landbruk, kvernar, sagdrift, fargeri, mølledrift, teglverk og pottemakeri. Oterholts topografi og fleire kryssande vegar og brusamband bidrog vidare til framvekst av området som handelssentrum fram til byrjinga på 1900-talet. Etableringa av Sørlandsbanen i 1924, og dessutan vegutbygging i kommunen, endra etter kvart handelsstrukturen på Oterholt, og i dag finst mellom anna museumsbygningen Åheim som viktig kulturminne knytt til handel i området. 

Blå skilting på Åheim. Foto: Cecilie Authen

Etter etableringa av Bø museum i 1977 har museumsområdet ved Oterholt vore i stadig utvikling. Utstillingar, arrangement og museal framdrift har gjennom tiår danna ein aktiv møteplass for publikum med formidling og forvaltning av både materiell og immateriell kulturhistorie. 

Åheim landhandel er del av ei landhandel-historie som går tilbake til Bø Forbrugsforening som blei stifta på Gunvorskås i 1869. Forretningen flytte etter kvart til Oterholt, og i 1898 stod Åheim Landhandel ferdig. Bygningen er i sveitserstil og byggmeister var Halvor J. Stadskleiv.
Pakkbua var lager for ulike vareslag, der ein framleis kan sjå gamal emballasje av ulikt slag. I dag blir pakkbua bruka til konsertlokale, museumsbutikk, kafe.
I krambua/forretningen finn ein resten av varene som Halvor G. Sisjord hadde igjen da han la ned drifta under siste krig. Truleg pakka han vekk varelageret på grunn av krigen. Da museet tok over Åheim, kunne ein sette dei same varene opp i hyllene igjen! Vareutvalet var stort; frå spiker, porselen, klesrullar og mat. På utsida av disken står benken der kundane kunne sitje og slå av ein prat. Eit lite skilt oppfordra til å spytte i bakkane og ikkje på golvet!
På kontoret finn ein skrivebord, skrivesaker og rekneskapsbøker. Pengeskåpet har tjukke veggar og tre dører.

I andre etasje er det leiligheit med opphaveleg interiør. Her er kjøkken med spiskammers, daglegstoge, soverom til kjøpmannen og kona, bestestoge, rom for tenesteguten.
I første høgda på Åheim finn ein også eldhuset. Eldhuset blei nytta til alle større gjeremål gjennom året, brygging, baking, vasking, stell av slakt mm. Nå blir eldhuset bruka til baking av brød og anna gjærbakst i den gamle steinomnen. Åheim landhandel blei drive fram til 1960.